Til vår lille skatt

I morgen er det akkurat 1 år siden vår lille sommerfuglskatt tok sine siste åndedrag i pappa sine armer. I 4 uker og 4 dager fikk du være en del av vår fysiske verden, men for resten av vårt liv en del av våre hjerter.

Du har satt så dype spor etter deg, og den lille tiden du fikk utrettet du så mye, uendelig mye. Jeg er så rørt over hvor mange som har deg i sine hjerter at jeg har ikke ord, det kan ikke beskrives med det.

Jeg savner deg, vi savner deg, alle som var og er så glad i deg lengter etter deg. Du har det fint der hvor du er, det vet jeg i mitt mammahjerte.

31 mai 2010 er brent inn i mitt hjerte, du, pappa og jeg sammen for alltid. Sånn kommer det alltid til å være, vi har våre måter som vi føler og vet at du er rundt oss,passer på og våker over alle dine her på jorden.

I dag har jeg gjort klar «skattekisten» din med alle dine saker. Det meste skal lillebror få arve, men noe skal bare være ditt. Teppet og bodyen som enda lukter deg har jeg pakket godt inn og satser på at lukten holder enda en stund, slik at jeg kan ta det fram å snuse på det når jeg trenger det. Boken vi skrev i da vi hadde deg her, den er den største skatten av alle den er også lagt ned. Dåpslyset ditt, små fine lokker av det mørke myke håret ditt og alle fine kort fra alle de som har tenkt på oss dette året.

Hvordan dagen i  morgen blir vet jeg enda ikke,kanskje veldig trist eller kanskje ikke? Det er uansett din dag, men det er også den siste dagen i mai. «Din» mnd er over og 1 juni er en milepæl for meg. Jeg har klart meg gjennom dette året med god hjelp av meg selv, min elskling Espen, mine foreldre, svigerforeldre, søsken, svigerinner og mine skjønneste venninner.

Takk for at dere alle har vært der for oss, gitt av deres kjærlighet, varme og ikke minst forståelse. Takk for at vi har fått gråte og le sammen med dere! Nå gleder jeg meg til å dele gleden over livet, kjærligheten og ikke minst vår lille Sebastian sammen med dere. Jeg gleder meg til en sommer fyllt av gode ting og opplevelser.

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Min blogg og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 Responses to Til vår lille skatt

  1. Kristin sier:

    Kjære Lene.
    Jeg er så ubeskrivelig rørt over at du deler din sorg med «oss».
    Jeg har lest hele bloggen din flere ganger, og griner like mye hver gang! Du viser en hjerteskjærende sorg og samtidig en styrke jeg virkelig er imponert over.
    Jeg vil egentlig bare si at jeg vet du har vært til hjelp for andre i samme situasjon, det at du har satt ord på sorgen på denne måten har hjulpet andre til å gjøre det samme.

    Vi er mange som tenker på dere idag…

    Gratulerer med lille Sebastian i magen ❤

  2. tante trine sier:

    så fint skrevet Lene,,Ferdinand var så heldig som fikk deg og Espen som mamma og pappa.
    Jeg vet at denne dagen er vond for dere,og det er godt å se hvor mange som sender dere gode tanker i dag.Men dere har hatt mange tøffe dager som i dag i året som har gått. Jeg gleder meg sammen med dere over alle gledene dere vil oppleve som nybakte foreldre igjen i tiden som kommer.Dere fortjener all lykke.

    Ferdinand vi savner deg skatt.

  3. Elin K sier:

    Ett års dagen og tiden rundt er ofte tung å komme igjennom. Merkedager generellt egentlig. Men samtidig er det godt å bruke disse dagene til å minnes. Vi trenger å kjenne litt på følelsene, for det hjelper oss med å bearbeide sorgen. Det finnes jo ingen snarveier!

    Hilsen Elin K

  4. Det sies at en må leve et år,for og kunne komme videre etter et liv er borte. Alle høytider og merkedager må oppleves . Det første året er tøft..
    Noen dager er bedre enn andre og omvendt…sånn blir det nok alltid. Det er rart det med lukt,hvordan den får sjelen til og jobbe. Og at det føles godt og vondt på samme tid,når en mister noen en er glad i ..får en større respekt for livet,de små tingene som en tar som en selvfølge. De blir som store skatter .

    Når tiden er tung og tårene triller,pleier jeg trøste meg selv og tenke. …Tårene er sjelens trøst,og når tårene har trillet en stund … er det noe som føles lettere…selv om følesene kommer stadig tilbake… føles de mindre såre.

    Det er ingen ord som kan trøste når en har det tungt,men når sorgen deles av flere er den lettere og bære. Og tomheten føles ikke så skremmende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s