Oppdatering

Da var bryllupet over og roen har senket seg igjen. De siste månedene har bryllup og planlegging av bryllupet tatt nesten all min tid.

Blogg, sorg og andre ting har vært satt på vent for denne stor begivenheten. Jeg har selvfølgelig hatt både sorgen og bloggen i tankene hele tiden.Litt som en gnagende dårlig sammvittighet over at jeg ikke har oppdatert på bloggen og over at jeg har lagt sorgen litt til side. Men selv om den dårlige samvittigheten henger litt over meg, et det også deilig med et pusterom, uten nettopp blogg og sorg. Slik som bryllupet har vært den siste tiden.

Jeg må bare si, å gifte meg er det GØYESTE jeg har opplevd. For en fantastisk dag vi hadde, og for en deilig følelse å kunne feire den med alle vi har kjær.

Selv om Ferdinand ikke var der fysisk var han så inderlig til stede i stemningen rundt hele bryllupet. Hans nærvær i hjertene våre, til alle gjestene, til alle som talte var til å ta og føle på. Himmeldiamanten var med oss og gjorde dagen vår enda mer spesiell enn vi hadde turt å drømme om. Selvfølgelig var han med i form av sommerfugldetaljer også og ikke minst lagde ham en sommerfuglsverm i magen til mammaen sin lenge før bryllupet og ikke minst like mye etterpå…

Istedenfor å skrive mer nå, skal dere heller få se litt bilder 🙂

 

This slideshow requires JavaScript.

 

He  en fin helg!!!

Advertisements
Publisert i Min blogg | 2 kommentarer

Bryllup

I dag er den store dagen her!! Espen og jeg gifter oss og sommerfuglene i magen har allerede våknet til liv. Altfor tidlig må jeg si for jeg hadde virkelig trengt en time eller to til med søvn!

Uansett dette kommer til å bli en helt fantastisk minnerik dag, med alle dem jeg bryr meg om rundt meg.

Jeg gleder meg!!!!

Publisert i Min blogg | 2 kommentarer

Bursdagen

29 April 2010, da kom du til verden min vakre skatt. Den lykkeligste dagen i mitt liv, mamma for første gang til verdens mest perfekt gutt. Lykke!

29 April 2012, fremdeles min vakreste skatt. Fremdeles lykkelig over at jeg fikk være og er din mamma, min perfekte himmeldiamant. Lykke, blandet med sorg!

Jeg kan ikke fatte at 2 år er gått, det har skjedd så mye, så mye på så kort tid. Det har ikke vært pause, den ene begivenheten har tatt en andre. Sorg og glede hånd i hånd, hver dag.

En slik dag var det på søndag. 2 års dagen til Ferdinand, en dag som bringer tilbake lykkrusen av å holde sitt nyfødte barn inntil seg og den ubarmhjertelige sorgen av å miste han så altfor tidlig. En dag for å minnes. En dag for å hedre. En dag for å savne. En dag for glede.

I år valgte vi også å markere dagen til Ferdinand, og det kommer vi til å gjøre hvert år. Det er hans bursdag, hans dag, selv om han ikke er hos oss. Han skal bli gjort stas på slik som han fortjener, dagen skal ikke forbigå i stillhet. Han skal snakkes om og med. Vi skal gråte for han og smile med han. Han er vårt barn, vår fusemann, han er storebror, han er et sårt savnet barnebarn og han er endel av vår familie, på sin helt spesielle måte. Ferdinand; modig beskytter

Legger ved linken til et dikt jeg fikk i forbindelse med skatten si 1 års dag i fjor :

https://sommerfuglskatt.wordpress.com/2011/06/07/dikt-av-aasmund-olavson-vinje/

 

 

Her kommer dagen han sin i bilder :

This slideshow requires JavaScript.

Publisert i Min blogg | Merket med , , , , , , , , , , , | 4 kommentarer

Pause

Jeg har som dere har skjønt hatt en liten pause fra bloggen i det siste. Jeg har trengt det, jeg har hatt behov for ikke å skrive om sorgen. Jeg har heller ikke kjent på sorgen så mye i det siste, jeg har skjøvet den litt bort, satt den på vent.

Etter som tiden går kjenner man jo ikke like mye på sorgen som man gjør i tiden rett etter at man har mistet, men den ligger gjemt i kroppen og kommer til overflaten innimellom. I begynnelsen klarte jeg aldeles ikke kontrollere følelsene og savnet som veltet rundt inni meg, men nå setter jeg det på vent og det er nok det jeg har gjort den siste tiden.

Det er godt å ha kontroll på sorgen i visse situasjoner, men noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke hadde det. Jeg skulle ønske at jeg tok til tårene de gangene jeg følte for det og at jeg sa høyt hvor mye jeg savner Ferdinand. Hvordan hjertet verker slik at det føles som om det skal sprekke inni brystet mitt! Men jeg gjør ikke det lenger, det føles ikke riktig og jeg kjenner ikke for å utlevere meg like mye som jeg har gjort tidligere.

Det begynner å nærme seg 2 års dagen til Ferdinand og jeg gruer meg. Jeg gruer meg mer enn det jeg gjorde i fjor, det er nok fordi jeg har latt sorgen få grave seg inn i meg istedenfor ut… Med det mener jeg som jeg skrev over at den ikke har fått utløp, jeg har holdt  igjen. Holdt igjen fordi det der og da tapper meg for energi, det er utmattende å gråte, være sint og lengte. Men jeg kjenner nå at jeg er mer sliten av å hold igjen smerten som bygger seg opp og da kommer hikstegråten.

Hikstegråten, den gråten som man bare ikke klarer å kontrollere, den er forferdelig vondt men etterpå er det som om alle de vonde følelsene har fått utløp. Der og da tror man at man holder på å miste besinnelsen men etterpå er det som om hodet og kroppen har klarnet. Det verker ikke like mye i hjertet og livet virker litt mer barmhjertig.

En annen årsak til at våren i år har virket tyngre henger nok sammen med at i fjor hadde jeg Sebastian i magen og mye av fokuset var på han og graviditeten. Jeg var livredd for at noe skulle være galt med han også og brukte mye tid på å overbevise meg selv (og Espen) om at denne gangen skulle det gå bra, frøet i magen ville være friskt!

Etter at Ferdinand døde var det noen som mente jeg burde vente med å bli gravid, vente til det først sørgeåret var over. Kanskje ville denne våren ha sett anderledes ut da, ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at jeg aldri kunne vært foruten Sebastian, han har snudd sorgen om til glede og fyller hverdagen min med kjærlighet. Uten han hadde denne våren vært uutholdelig!

Her kommer noen deilige bilder av skatten som er blitt så stooooor!!!

This slideshow requires JavaScript.

Publisert i Min blogg | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Innlegg i Aftenposten 12.03.12

Legger ut en fin og sterk artikkell fra Aftenposten i dag, den bør leses!

http://www.aftenposten.no/meninger/De-tause-tsunamiene-6781089.html#.T15OJpjX12Q

Publisert i Min blogg | Legg igjen en kommentar

Glede

I går var en gledens dag hos oss.
Espen er nå ferdig tannlege:)!!

Det har vært en lang reise og endel hinder på veien, men nå er målet nådd.
Det skal bli godt å ta fatt på hverdagen uten skole og eksamensnerver i bakhodet!!

Espen har vært så flink og klart studiet på estimert tid selv etter alt vi har vært igjennom . Hurra for Espen min !

På en dag som i går hvor jeg virkelig kjenner glede over at livet smiler til oss så ligger savnet etter Ferdinand der. Det kjennes urettferdig at han ikke skal få ta del i gleden og feiringen sammen med oss.
I hode mitt vet jeg at han gjør det et sted der oppe, at han deler alt som skjer med familien hans her nede. Jeg skulle bare så gjerne hatt han her med oss, om så bare for et øyeblikk..

Heldigvis har jeg to skatter rundt meg til daglig som gjør at hjerte ikke har det like vondt og jeg kjenner meg allikavel heldig!

20120223-135740.jpg

Publisert i Min blogg | 1 kommentar

Akersposten har skrevet om Ferdinands minneturnering

I år som i fjor har Akersposten skrevet om squashturneringen som Espen og gutta har før jul(artkkelen kan du lese her). Turneringen, som sikkert mange av dere vet samler inn penger til avdeling nyfødt intensiv på Ullevål.

Jeg blir så glad i hjertet når turneringen får litt oppmerksonhet,den fortjener virkelig det. Så tusen takk til Akersposten 🙂

Alle som er med gir et bidrag som de selv velger størrelsen på og i år gikk AF gruppen også inn med hele 10 000 kr !!! Totalt ble det samlet inn 25 000 kr som skal gå til å forbedre kompetansen til dem som jobber der  eller evt et nytt apparat? Den økonomiske biten av arrangementen gjør at vi får bidra i Ferdinands ånd til å gi noe tilbake til Ullevål og alle vi kom så tett på der. Selv om vi mistet Ferdinand, så gjorde legene og sykepleierne alt de kunne til siste slutt og det er vi dem evig takknemlige for. De gjorde tiden vi hadde sammen med Ferdinand helt spesiell og fyllt med minner. De var og er medmennesker og det er fint å kunne gi noe tilbake.

Like viktig som den økonomiske delen av turneringen er minnet etter Ferdinand. Alle som deltar er med å hedre Ferdinand sitt minne og det gjør meg så stolt. Jeg er stolt av at Espen, Sebastian og jeg har så mange fine mennesker undt oss. Jeg er stolt over at Ferdinand med sitt korte liv har satt så dype spor hos så mange. Jeg vet at han sitter godt plantet i hjertet  hos så mange og det kommer ikke til å bli færre i årene fremover. Det skal vi sørge for, og turneringen er en stor  og viktig bidragsyter til det!

 

 

 

 

 

Publisert i Min blogg | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Stor giverglede!!

Bilde

Her kommer en liten (forsinket) rapport fra Ferdinands minneturnering som også i år ble en stor suksess. Givergleden hos alle som deltar er stor og det gleder enormt!! I tillegg til pengegaver fra alle deltakere og andre som er innom bloggen til Lene ble det gitt et stort bidrag på 10.000,- fra AF gruppen og min gode venn (og forlover) Eirik Wraal. Det var en mildt sagt gledelig overraskelse og førte til at vi kom langt over det jeg hadde forventet at vi skulle klare å samle inn. Tusen takk AF gruppen og alle dere andre!!

Ferdinands minneturnering

Selve turneringen ble gjennomført Lørdag 17 Desember og vinner ble min svoger Thomas Lindberg som var deltaker for første gang i år. Han sponset turneringen med mat og drikke fra sin egen Baker Hansen filial på Sjølyst, og dette falt i smak hos alle deltakere. I tillegg ble arrangementet sponset av Colgate og Oral B som begge bidro med små gaver til deltakerne.

Bilde

Hva skal årets bidrag gå til?

Etter besøk og overrekelse av sjekken til sykehuset i dag ble det bestemt at vi skal jobbe med å få arrangert et epilepsi seminar til de ansatte ved intensivavdelingen. I tillegg til dette håper vi å kunne gi andre ting til avdelingen som de syke barna og foreldrene trenger dersom det fortsatt er penger igjen til dette. Mer om hva pengene går til kommer senere. Ved bildet som ligger ved i dag ser dere kanskje at det bare står 21.000,- på sjekken. Dette skyldes at sjekken ble «laget» før alle bidragene hadde kommet inn. Så den faktiske summen vi har til rådighet er 25.000,- 🙂

BildeProfessor og barnelege Rolf Lindemann mottar årets bidrag utenfor inngangen til intensivdelingen sammen med avdelingssykepleier til nyfødt intensiv. Sammen med ham skal det utarbeides en plan på hva pengene skal gå til.

Publisert i Ferdinand stiftelsen, Min blogg | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Brevet fra himmelen

Legger ut dette diktet som bare er så fantastisk nydelig. Jeg har hentet det fra en annen mamma som har mistet sin kjæreste skatt og hun har  funnet så mye trøst i det. Kanskje det kan hjelper flere ?

Etter at Ferdinand døde og enda, bruker jeg tid på å fundere over hvordan det er der Ferdinand er nå. Før Ferdinand døde hadde jeg aldri tatt stilling til hvordan livet etter døden var og om det var noe liv i det hele tatt.. Nå har jeg det og jeg velger å tro at det er som i dette diktet:

 

BREVET FRA HIMMELEN
Til min kjære mamma,
det er noe jeg vil si.
Men først la deg få vite
at nå føler jeg meg fri.

Jeg skriver nå fra himlen,
her jeg hviler hos min Gud –
han som bare elsker,
så jeg dro da jeg fikk bud.

Ikke vær så lei deg
fordi jeg er borte nå.
Jeg er jo der hos mamma´n min
og vil sammen med deg gå.

Den dagen jeg dro fra deg,
da mitt liv var over der,
tok Gud meg mildt i armene,
og jeg fikk starte livet her.

Han så på meg og hvisket:
«Velkommen, lille venn,
jeg har savnet deg så mye,
det er godt å ha deg her igjen!

Og mamma’n din, min lille,
hun får komme hit en gang.
Hun får holde barnet sitt,
og høre englers sang.»

Så gav han meg en liste
over ting han vil ha gjort,
og først på denne listen
der står det ganske kort:

«Pass på små og store
i bygda der din mamma bor.
Og gi all kjærlighet til henne
som du elsker mest på jord.»

Så hør da mamma, kjære,
når det blir natt og kveld,
så er jo Gud og jeg der,
for vi passer på deg selv.

Og når du tenker på meg
og alt det som har skjedd,
så vet jeg du vil gråte,
men ikke vær så redd.

For tårer, mamma kjære,
gjør smerten mindre hard.
Og husk at blomstene vil vokse best
først når det regnet har.

Skulle ønske at jeg kunne
fortelle veiene som du skal gå,
men det kan jeg ikke, mamma –
for du kan ikke forstå.

Men én ting vil jeg si deg,
selv om det er vanskelig å tro:
Jeg er nærmere deg, mamma –
nå, enn før jeg dro.

Og det er bratte veier
og fjell du må gå opp,
men sammen skal vi klare det,
vi skal vinne hver en topp.

Jeg har så mange tanker
som jeg nå vil gi fra meg:
Alt det som du lar jorden få,
vil jorden gi til deg.

Hvis du kan hjelpe noen,
så gi dem smil og klem.
Og be til Gud og Jesus:
«Nå må dere hjelpe dem!»

Og mamma, hvis du møter noen
som er trist og som er lei,
så gi dem av din godhet
og hjelp dem så på vei.

Nå som jeg er borte,
og vant en herlig hvile,
er jeg glad jeg rakk å gi deg alt –
rakk å få deg til å smile.

Og husk at når du vandrer
gjennom livets dag og år,
så følger jeg ditt fotspor,
jeg sammen med deg går.

Mamma, kjære mamma,
når tiden er for deg,
så er du ikke på tur bort –
du får komme hit til meg.

Publisert i Min blogg | Merket med , , , | 2 kommentarer

Et barn for lite

Det er meg, hun med et barn for lite. Hvordan ble det slik ?

Det er ingen svar til det spørsmålet, det finnes ikke og derfor er spørsmålet meningsløst, men innimellom dukker det meningsløse opp.

Innimellom kommer sinne, frustrasjonen og tomheten til overflaten. Det kan ligge å ulme i dager og uker før jeg egentlig skjønner hva det er som plager meg. Det er som en økende rastløshet, den tar mer og mer plass i meg og til slutt må det bare ut. Enten i form av tårer,sinne eller skriving :)!

Nå er det ikke slik at jeg akkurat har hatt en slik utblåsning nå, men jeg tror den er på vei. Jeg forsøker å få utløp for den men det er akkurat som om den lar vente på seg, den venter til den er helt klar… Derfor har jeg bestemt meg for å komme den i forkjøpet med en  skikkelig treningsøkt i morgen og det, det er leeeeenge siden! Jeg vet det gjør godt for kropp og sinn, men unnskyldningene står i kø for å ikke ta turen,men nå er det slutt!

Jeg har bestemt meg for å ta en time med en treningsveileder for å lage meg et nytt styrketreningsprogram. Jeg gruer meg litt, og det er ikke pga treningen, men å møte et nytt menneske. En ny person som ikke kjenner historien min. En ukjent som tilslutt spør om jeg har barn, gutt/ jente og evt hvor mange.

Jeg kommer til å  svare ja, jeg har barn. Jeg har to gutter, men den ene er død. Han mistet jeg for halvannet år siden.

Jeg har jo to barn, to gutter og det vil jeg alltid ha. I møte med nye mennesker prøver jeg først å avslutte med spørsmålet om jeg har barn ved å si at ja det har jeg. Men deretter kommer alltid oppfølgingsspørsmålene som nevnt ovenfor, om alder, kjønn og hvor gamle de er. Situasjoner som dette vil alltid følge meg enten det er ny treningsveileder, ny frisør, en tillfeldig som snakker med meg på trikken, evt neste gang jeg går gravid igjen eller i sosiale settinger . Jeg ender ofte opp som henne med et barn for lite…

De fleste blir triste i blikket, vet ikke helt hvordan de skal ta imot det ærlige svaret mitt og ofte ender jeg opp med å trøste dem. Jeg bruker å si at det går greit og at jeg er vant til situasjoner som dette. Sannheten er jeg er vant til det, men det er slitsomt. Av og til hadde det vært så fint og ikke bli sittende å prate om sorgen. Jeg vet jeg kunne ha styrt unna det hele med å si at Sebastian er mitt eneste barn, men bare tanken på det får hele hjerte mitt til å vrenge seg.

Jeg fikk tips av en klok venninne her om dagen om at neste gang du er ute og noen spør deg om du har barn svarer du:

Ja, det har jeg, verdens skjønneste skatter, men nå er jeg ute og koser meg så dem vil jeg ikke prate om i kveld!!

Kanskje jeg får brukt for den setningen når jeg skal ut neste lørdag? Jeg skal nemlig på Hanami Tjuvholmen sammen med verdens skjønneste jenter, jeg GLEDER meg!

Publisert i Min blogg | Merket med , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer