En vakker dåp

En vakker dåp

Dagene går, det blir forsøkt ut stadig nye medisiner, medisiner som aldri har blitt brukt på så små barn. Det blir tatt blodprøver hele tiden og han har veneflon i armen og i den lille foten sin. Han ligger med konstant overvåking av EEG og hele tiden med 1-2 sykepleiere som ikke viker fra hans side et sekund. Vi er der 24 timer i døgnet, kun avbrutt av toalettbesøk, og forsøk på å ta til seg litt næring.

Vi stryker på han, studerer han, snakker med han, leser bok for han, synger sanger vi ikke kan for han:), alt for å suge til oss det vi kan av han.

Vi vet at vi kanskje ikke for beholde han så lenge….

Så kommer den store dagen

Legene og sykepleierne ber oss om å tenke over om vi ønsker og døpe Ferdinand.

Selvfølgelig skal prinsen døpes!

Vi er kommet til den 8 mai, den store dåpsdagen. Vi er hele seksten stykker i dåpen som foregår inne på intensiven. Foreldrene til de andre barna har forlatt stuen for en stund slik at vi kan få en privat stund med den nærmeste familien.Ferdinand har fått på seg (dvs lagt over seg pga det var umullig å ta på han noe som helst med alle slangene) dåpskjolen som både tippoldefar, oldefar, bestefar og pappa er døpt i.

Oldeforeldre, besteforeldre, tanter og onkler er tilstede. Det blir en minnerik og sterk opplevelse når presten gir Ferdinand velsignelsen og døper han i faderens, sønnens og den hellige ånds navn. Alle skriver under som vitner på at Ferdinand blir døpt og han får dermed en hel haug med faddere.

Stolte foreldre på dåpsdagen