Brevet fra himmelen

Legger ut dette diktet som bare er så fantastisk nydelig. Jeg har hentet det fra en annen mamma som har mistet sin kjæreste skatt og hun har  funnet så mye trøst i det. Kanskje det kan hjelper flere ?

Etter at Ferdinand døde og enda, bruker jeg tid på å fundere over hvordan det er der Ferdinand er nå. Før Ferdinand døde hadde jeg aldri tatt stilling til hvordan livet etter døden var og om det var noe liv i det hele tatt.. Nå har jeg det og jeg velger å tro at det er som i dette diktet:

 

BREVET FRA HIMMELEN
Til min kjære mamma,
det er noe jeg vil si.
Men først la deg få vite
at nå føler jeg meg fri.

Jeg skriver nå fra himlen,
her jeg hviler hos min Gud –
han som bare elsker,
så jeg dro da jeg fikk bud.

Ikke vær så lei deg
fordi jeg er borte nå.
Jeg er jo der hos mamma´n min
og vil sammen med deg gå.

Den dagen jeg dro fra deg,
da mitt liv var over der,
tok Gud meg mildt i armene,
og jeg fikk starte livet her.

Han så på meg og hvisket:
«Velkommen, lille venn,
jeg har savnet deg så mye,
det er godt å ha deg her igjen!

Og mamma’n din, min lille,
hun får komme hit en gang.
Hun får holde barnet sitt,
og høre englers sang.»

Så gav han meg en liste
over ting han vil ha gjort,
og først på denne listen
der står det ganske kort:

«Pass på små og store
i bygda der din mamma bor.
Og gi all kjærlighet til henne
som du elsker mest på jord.»

Så hør da mamma, kjære,
når det blir natt og kveld,
så er jo Gud og jeg der,
for vi passer på deg selv.

Og når du tenker på meg
og alt det som har skjedd,
så vet jeg du vil gråte,
men ikke vær så redd.

For tårer, mamma kjære,
gjør smerten mindre hard.
Og husk at blomstene vil vokse best
først når det regnet har.

Skulle ønske at jeg kunne
fortelle veiene som du skal gå,
men det kan jeg ikke, mamma –
for du kan ikke forstå.

Men én ting vil jeg si deg,
selv om det er vanskelig å tro:
Jeg er nærmere deg, mamma –
nå, enn før jeg dro.

Og det er bratte veier
og fjell du må gå opp,
men sammen skal vi klare det,
vi skal vinne hver en topp.

Jeg har så mange tanker
som jeg nå vil gi fra meg:
Alt det som du lar jorden få,
vil jorden gi til deg.

Hvis du kan hjelpe noen,
så gi dem smil og klem.
Og be til Gud og Jesus:
«Nå må dere hjelpe dem!»

Og mamma, hvis du møter noen
som er trist og som er lei,
så gi dem av din godhet
og hjelp dem så på vei.

Nå som jeg er borte,
og vant en herlig hvile,
er jeg glad jeg rakk å gi deg alt –
rakk å få deg til å smile.

Og husk at når du vandrer
gjennom livets dag og år,
så følger jeg ditt fotspor,
jeg sammen med deg går.

Mamma, kjære mamma,
når tiden er for deg,
så er du ikke på tur bort –
du får komme hit til meg.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Min blogg og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 Responses to Brevet fra himmelen

  1. Hilde Marie Kvarenes sier:

    Gåsehus, for et vakkert dikt!! ❤
    Gleder meg sånn til å treffe dere alle sammen i helgen, blir så stas!
    Masse glad i deg vakre!

    Stor klem,
    Hilde Marie

  2. Hilde Marie Kvarenes sier:

    Hehe…der skulle det jo selvfølgelig stå gåsehud, ikke gåsehus….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s