Alene på graven

Tidligere denne uken var jeg for første gang alene på graven til Ferdinand etter at Sebastian ble født.

De siste månedene har jeg naturlig nok hatt med meg Sebastian i vognen og det har vært veldig fint. Sebastian flytter fokuset litt bort fra savnet etter Ferdinand fordi jeg må konsentrer meg om han. Samtidig blir Ferdinand så levende igjen etter at Sebastian kom til verden, jeg husker han bedre enn jeg har gjort på lenge. Innimellom føles som såret i hjertet er helt åpent igjen, ikke som et arr som har leget seg…

Jeg kjente forrige uke at jeg trengte å være hos Ferdinand alene, slik at alt fokuset var på han. Jeg trengte å ha noen uavbrutte minutter med savn og tårer, jeg trengte Ferdinand.

Jeg plantet ned lyng på graven og tidligere i

ukene hadde jeg hatt med mine skjønne tantebarn Felix og Filippa som pyntet med sopp og små piggsvin.

Jeg har bestemt for at jeg innimellom må på graven alene,uten Espen eller Sebastian. På den måten vil jeg føle at min lille skatt i himmelen får sin tid av meg også, selv om han brenner i hjerte mitt hele tiden uavhengig av hvor jeg er.

Ellers flyr dagene sammen med Sebastian min andre lille skatt som aldeles ikke er så liten lenger.. Legger ved et bilde av han også, skjønningen min :).

Ha en fin søndag alle sammen!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Min blogg. Bokmerk permalenken.

One Response to Alene på graven

  1. therese sier:

    Lene! Så utrolig vakkert du har gjort det på graven til Ferdinand! …. nydelig…. Therese og william…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s