Ventetiden

Ventetid, det er akkurat det det er. Vi venter og venter, hver dag, hvert minutt, hvert sekund

Vi venter på å treffe lillebror i magen, vi er så spente! Termin er like rundt hjørnet og jeg kjenner etter hele tiden om det er tegn i kroppen min som sier at nå, nå er ventetiden over…

Det er små hint hele tiden men det forekommer jo gjerne i flere uker før fødselen faktisk setter igang så det er bare å smøre seg med tålmodighet. Det er bare det at tålmodigheten og den sunne fornuften begynner å ta slutt og jeg kjenner at jeg svinger mer og mer både i psyken og i fysikken. Jeg er i det ene øyeblikket kjempe energisk for så minutter senere gå inn i søvnkoma . Jeg er kjempeglad og jeg er kjempetrist… med andre ord en skikkelig berg og dalbane!

Jeg vet at det ikke er mange dagene før jeg skal se Sebastian, men behovet for at alt skal være over og vi skal holde den friske bebisen vår i armene er så stort. Det er en lengsel som jeg ikke kan beskrive med ord, det gjør godt og vondt på samme tid. Espen og jeg lå lenge og snakket om hva denne ventetiden har gjort med oss, 9 mnd har vi hatt på å forberede oss til et nytt kapittel i historien vår. I begynnelsen av svangerskapet var det savnet og sorgen etter Ferdinand som rådet over oss, nå på slutten så er det lengselen og gleden over det nye livet som får største delen av vår oppmersomhet. Heldigvis er sinnet vårt satt sammen på denne måten, tiden har leget oss mer og mer. Jeg føler at vi er blitt litt normale igjen 🙂

I dag har Espen og jeg vært og  plantet om på graven til Ferdinand, igjen…Han har det så fint der. Her om dagen kom det en dame bort til meg da jeg stod med rumpa i været og luket bort små gresstuster som hadde forvillet seg inn imellom kantstenen. Hun sa; du har den fineste graven på kirkegården, jeg blir så glad når jeg går forbi den. Den er alltid så vellstelt og hele tiden med små nye ting som jeg kjenner er lagt ned der med kjærlighet…

Jeg ble så glad, ikke fordi noen synes at Ferdinand sin grav var den fineste, men fordi hun skjønte at alt jeg gjør der er for han, min lille skatt. Jeg elsker å kunne sitte der å plukke visne knopper  på staudene slik at nye friske skal komme fram. De som kjenner meg godt vet at jeg ikke akkurat elsker det på blomsten mine hjemme..(derfor tar Hilde alltid et raid med sine grønne fingre når hun er på besøk 🙂 ) Jeg finner roen på graven og jeg gråter sjeldent når jeg er der. Noen ganger snakker jeg med han, andre ganger ikke, noen ganger er vi bare stille «sammen», han og jeg.

Espen kom med et nydelig forslag, et sånn forslag som bare gjør at jeg elsker han enda høyere. Han vil når fødselen starter kjøre innom Ferdinand på graven på vei til sykehuset ( vi bor 2 min unna i bil). Slik at vi kan fortelle han hva som skal skje og at neste gang vi kommer på besøk er det med lillebror. Vi skal tenne lys for vår lille familie og for storebror i himmelen.

Noen av dere som har født før smiler sikkert litt og tenker at ja vi får nå se på det med rier og det hele…. Men det skal vi få til om ikke annet som Espen sa så får du sitte i bilen å vinke til han 🙂

God helg til dere alle!!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Min blogg og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

5 Responses to Ventetiden

  1. Marianne sier:

    Lykke til med med tiden som kommer! Det er spennede å følge deg! Ordene dine er så vakre, rørende og reflekterte. Du forteller så godt om det skjøre livet vi lever, men samtidig om de fantastiske gavene vi er gitt. Flink til å finne glede, godhet og varme i hverdagens små øyeblikk. Lykke, lykke til!

  2. Mona Follnes Blandkjenn sier:

    Kj

  3. Mona Follnes Blandkjenn sier:

    Kjære Lene,Så flott og reflekterende du skriver,jeg vet at tålmodigheten blir satt på prøve i disse dager,men hold ut,snart er Sebastian i dine armer og det blir fantastisk,jeg syntes du er en feiende flott gravid mamma,det er en stund siden jeg har sett og tatt på magen din,,så dette var et vakkert bilde–må du og Espen ha en god helg,suss og klem din mamma.

  4. Elin K sier:

    Utrolig flott innlegg på LUB sine sider. Det er godt gjort å holde håpet oppe, når man mister sin førstefødte. Håper ventetiden snart er over og at dere endelig kan få møte lillebror og nyte en herlig sommer sammen.

    Du har et flott syn på livet!

  5. Paul Follnes sier:

    Kjære Lene, Morfar har lest alle innleggende dine,er veldig rørt over alt du skriver,jeg synest bare det er helt flott,er glad for at alt er over og at Sebastian er komt til verden frisk å fin stor Gutt. Vi gleder oss til å treffe dere alle sammen. Klem Morfar.
    Skal skrive ut alt sammen så Mormor får lese det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s