Dikt av Aasmund Olavson Vinje

I forbindelse med 31 mai 2011, 1 år etter at Ferdinand døde fikk jeg så mange vakre meldinger og blant annet et par dikt. Har lyst til å dele et par av dem med dere og legger dem derfor ut på bloggen.

Dette sendte søteste Eldri meg , det må være det vakreste diktet jeg noen gang har lest:

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d’er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d’er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.

Aasmund Olavson Vinje

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Dikt og merket med . Bokmerk permalenken.

One Response to Dikt av Aasmund Olavson Vinje

  1. Tilbaketråkk: Bursdagen « never another you

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s