En skikkelig drittdag

Denne drittdagen er ikke i dag, den har allerede vært. Som kjent så blogger jeg sjeldent på skikkelig drittdager, jeg prøver å få noen dagers avstand fra den dagen slik at jeg får sortere tankene mine litt.

Noen ganger tenker jeg at det er dumt, kanskje jeg burde skrive innlegg de dagene også, selv om de hadde blitt mørke og ikke fylt med så mye håp som i det siste innlegget jeg skrev. Det er bare det at de dagene er det godt å ha tankene sine for seg selv, jeg vil bare ha det kjipt alene og bli ferdig med det. Alle rundt meg skjønner jo at ikke hver dag er fylt med positive tanker og at livet ikke alltid føles levelig selv om jeg skulle ønske det.

De tunge dagene glimrer med sitt fravær med lengre og lengre mellomrom, de tapper meg ikke så mye lenger for jeg har mine teknikker på å snu dem. Men som sagt innimellom er det lov å gå i kjelleren så det synger etter, man må det, jeg trenger det for å komme meg opp igjen til overflaten. Det eneste som hjelper på sånne dager er Espen, han forstår meg. Han kjenner alle følelsen for han må kjenne på dem selv med jevne mellomrom. Han vet at det ikke hjelper å si til meg at nå er snart Sebastian her, sommer og sol venter like rundt hjørnet, alt skal bli bra osv osv.

Han vet at jeg bare trenger å grine litt, savne, være sint, være liten, være svak og han vet også at jeg igjen blir sterk, jeg trenger bare sørge litt over at Ferdinand ikke er hos oss.

Mai  begynner å nærme seg slutten, heldigvis. Jeg synes det har gått greit, men merker at dagene føles lengre og at tiden står litt stille. Jeg har tenkt mye på i fjor , på tiden på sykehuset, på dagene her hjemme og kjent på noen av følelsene. Noen ganger kjennes det så virkelig igjen, andre ganger kjennes det hele ut som om det var i et annet liv, en helt annen tid. Jeg kjenner at jeg ikke har mye ubearbeidet sorg i meg lenger, det er mer savn og det vil jo alltid være der tenker jeg.

Jeg var innom Vestre Aker kirke her om dagen,jeg hadde ikke planlagt det, men plutselig stod jeg der inne og tente lys. Et lys for Espen,Ferdinand,Sebastian i magen og meg, fire lys for vår lille familie. Presten sa i begravelsen til Ferdinand at vi ikke skulle forbanne mørke, men heller tenne et lys. Dagen da jeg var i kirken var dagen hvor alt var nettopp mørkt og det å tenne lys gjorde godt.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Min blogg og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

One Response to En skikkelig drittdag

  1. malene sier:

    Huff.. føler meg nesten litt egoistisk om sliter med å lese bloggen din. Dere har jo opplevd dette i virkeligheten.

    Det tar helt pusten fra meg, det er umulig å forstå når man ikke har opplevd det hvordan man klarer å leve videre etter et slikt tap.

    Det er bra du klarer å få ut følelsene dine, og at det er rom for det hos dine nærmeste.

    Sender enda en stooor, varm tanke til dere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s