Vår

Våren lurer rundt hjørnet og i går var første ordentlige vårdag for meg.

Jeg hadde Hanne på lunsj på og vi satt ute i sola i et par timer. Sola varmet skikkelig godt og gav oss roser i kinnene, deilig!

Jeg elsker våren, det har jeg alltid gjort. Våren gir meg påfyll av alt, påfyll av energi, påfyll av gode tanker, påfyll av godt humør, ja rett og slett påfyll av livet.

Jeg gleder meg til denne våren også, men et sted inni hjerte mitt gruer jeg meg sånn også. Våren er blitt Ferdinand sin årstid, han ble født da våren viste sine første tegn, snøen smeltet og  knoppene på trærne kom fram. Han døde da våren og tidlig sommer var på sitt deiligste, han dro avgårde på den vakreste solskinnsdagen… Hvordan kan våren da bli helt den samme igjen?

Våren vil alltid være min, årstiden hvor jeg fikk oppleve livets flotteste gave men også så til de grader kjenne på smerten ved å se livet forsvinne fra meg.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Min blogg og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s