Et nytt år er på vei

I morgen er det nyttårsaften, det er tid for å oppsummere året som har gåttt og å forberede seg på året som kommer.

Jeg har aldri likt årets siste dag, nyttårsaften er bare ikke min dag og i morgen blir ikke noe unntak… Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg ikke synes noe om nyttårsaften, egentlig er det jo bare en hvilken som helst vanlig dag bortsett fra feiringen. Tror kanskje det har noe med at alt er så voldsomt denne dagen, alle har så høye forventninger til hva kvelden og festen skal bringe og som oftes blir det ikke noe annet enn en stor vanlig fest. De siste årene har Espen og jeg feiret med familie eller nære venner i stille og rolige omgivelser, det har vært i fint. I morgen feirer vi hjemme på Røa, med god mat og noe godt i glasset for de som kan det ;).

Espen spurte om vi skulle gå til graven kl 24.00 for å være med Ferdinand inn i det nye året, jeg er usikker på det. På en måte vil det kanskje være fint, men samtidig er det noe som stritter litt imot den tanken, vi får se.

Året 2010 har inneholdt den største lykkerusen og gleden da vår lille skatt kom til verden og den dypeste sorg da han dro fra oss. Det finnes ikke større motsetninger enn de to hendelsene, begrepet «liv og død går hånd i hånd» har virkelig vist seg gjeldene for Espen og meg ,og alle rundt oss. Livet har vist seg fra sin uforutsigbare side, det har vist oss at vi råder ikke over liv og død, vi er bare mennesker alle sammen, det finnes noe sterkere enn oss og vi mennesker har faktisk ikke svar eller løsninger på alt.

Det jeg har vært igjennom dette året har gjort meg mer ydmyk, ydmyk overfor livet og dem rundt meg. Ydmyk overfor andres sårbarhet og svakheter, ydmyk overfor andres redsler og lengsler. Jeg velger å tro at jeg ser verden og dem rundt meg på en annen måte, med litt nye øyne.

Men dette året har også gjort meg sterk, sterkere enn jeg trodde det var mulig å være. Jeg er stolt over at jeg har stått i sorgen min, jeg har vært i den og ikke løpt fra den. Det viser seg nå mer og mer, sorgen begynner å slippe taket. Det åpne såret som var så intenst i begynnelsen har helet seg litt etter litt. Det begynner å gro og etterlater seg et arr som vil være der for resten av livet, men et arr kjennes helt anderleds ut enn et åpent sår, et arr kan jeg leve med.

Hendelsen i året som har gått har også vist meg at vi mennesker har et valg, det største valget av alle, nemlig livet vårt. De fleste av oss har blitt gitt et fullverdg liv, det er kun vår oppgave å gjøre det beste ut av det. Vi er friske og raske, det ligger ingen hindringer foran oss annet enn dem vi lager for oss selv. Ofte klager vi over bagateller som vi lett kan gjøre noe med, men ofte er det lettere å legge skylden på noen andre eller noe annet. Vi lever denne ene gangen, det er vår plikt å gjøre det beste ut av dette ene livet.

Ferdinand ble ikke gitt den starten på livet som vi andre er så heldige å få, men som han kjempet. Han var en ekte kriger, gang på gang viste han sin styrke og sitt mot før han reiste. Han gav alt, han ville leve, men verden hadde spilt han altfor dårlige kort…

Jeg synes vi alle har noe å lære av Ferdinand og av andre som kjemper sine kamper for å beholde livet. Til alle oss ( meg selv inkludert ) ta tak i ditt eget liv, ikke forvent at noen andre kommer til å gjøre det for deg!!

Hmmm dette ble et mye lengre innlegg enn det jeg hadde tenkt, men tydeligvis endel tanker som ville ut.

Uansett, jeg har bestemt meg for at 2011 blir vårt år. Barnet i magen skal være friskt, det som skjedde med Ferdinand kan bare ikke skje oss to ganger. Vi skal igjen kjenne på lykkefølelsen av å bli foreldre til barn nr to. 2011 skal bli et mindre smertefullt år det skal fylles med masse kjærlighet og glede. Ferdinand er med oss hele tiden og passer på at alt skal gå oss godt, navnet hans betyr : modig beskytter, og det er akkurat det han er…

Godt nyttår til dere alle fra meg

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Min blogg og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

5 Responses to Et nytt år er på vei

  1. Meget bra skrevet som vanlig Lene!:)

  2. Hilde Marie sier:

    En liten stund siden jeg har lest bloggen din nå, men jeg har jo vært så priviligert at jeg har fått se ditt blide åsyn en god del før jul….Savner virkelig å ha deg i nærheten, Lenemor, setter så utrolig pris på deg- og vårt vennskap! 🙂
    Du deler så generøst, dine innerste tanker- det er så sterkt å lese….jeg blir så ydmyk og stolt…Du er en utrolig vakker sjel min kjære venn!
    Gleder meg sånn til å være sammen med dere i morgen kveld, og ønsker dere alt det beste i det nye året! 2011 kommer til å bli et godt år!

    Love,
    HM

  3. Rita Årikstad Sørensen sier:

    Hei skjønne Lene.

    Nydelig skrevet, utrolig rørende og fint. Ser frem til 2011- det skal bli et godt år:) Håper du fortsetter å skrive på denne fantastiske bloggen videre.

    Veldig glad i deg min gode venn.

    Stor klem Rita

  4. Tante Trine sier:

    vi er så stolte av dere!!!! utrolig godt skrevet vennen min.

  5. Tante Pia sier:

    Godt nyttar Lene, Espen, engelen Ferdinand og lille baby i magen:)!!!
    Takk for noen kloke, reflekterende og rørende ord.
    Veldig glad i dere, familien min:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s