Ensomt

Hmmm, vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget men jeg tror jeg starter det med en liten innføring i tankene mine i dag…

I dag er en tung dag, tyngre enn det har vært på lenge og jeg vet selvfølgelig ikke hvorfor det er sånn akkurat i dag. Var usikker på om jeg skulle skrive noe om det på bloggen iom at det er så mange av dere som leser bloggen som er venner og familie. Jeg vil jo ikke uroe noen for det er jo ikke noe og uroe seg for, men ofte for de nærmeste blir det litt vondt.

Men så tok jeg meg selv i å tenke på hvorfor jeg skriver denne bloggen; det er jo for min egen del, som endel av min terapi gjennom sorgen. Denne bloggen skal også være for andre som har mistet barn, slik at de kan kjenne seg igjen i følelsene jeg beskriver. Det var nettopp det jeg savnet så veldig etter at lille skatt gikk bort, et sted hvor jeg kunne få en bekreftelse på at alle tankene / følelsene jeg har er normale. At det  faktisk er andre som kjenner det på sammen måte….

Grunnen til at jeg valgte å kalle dette innlegget ; Ensomt, er fordi det er nettopp det det er, veldig ensomt.

Det er ensomt å gå med sorgen etter å ha mistet et barn. Mange kan relatere seg til sorgen over å ha mistet noen som stod dem veldig nær, men få (heldigvis) trenger å kjenne på sorgen etter at de har mistet sitt elskede barn. Denne ensomheten handler ikke om at man ikke føler nærheten eller kjærligheten fra venner og familie rundt seg. Det handler om at man er alene i denne sorgen,det er ingen som kan ta sorgen fra skuldrene våre, vi må bære den selv. Vi må bære den med oss hele livet, resten av livet vårt skal vi dra til Ferdinand sin grav å tenne lys, pynte for han, snakke med han og passe på han. Resten av livet skal vi leve med minnene om  verdens fineste skatt som ikke fikk være på denne jord mer enn 4 uker og 4 dager, det er en ensom tanke.

Akkurat i dag skulle jeg ønske at jeg hadde noen jeg kunne ta opp telefonen til som forstod meg, forstod akkurat hvordan dagen i dag er. En som bare ville lytte uten å gi meg trøstende ord om at alt kommer til å bli bra til slutt eller nå må du prøve å snu tankene dine til noe positivt .

I dag er en dag jeg trenger å være litt ensom, jeg trenger å savne, jeg trenger å gråte. Jeg trenger alt dette slik at dagen i morgen kan bli så mye bedre og livet litt lysere.

For heldigvis kommer det mye lysere dager enn i dag og det er dem det er flest av. Det er det viktigste, at de positive dagene er i flertall og at de negative kommer til overflaten kun innimellom, som i dag.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Min blogg og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 Responses to Ensomt

  1. Linn Neset Blandkjenn sier:

    Tenker på deg og er glad i deg<3

  2. siw follnes sier:

    ❤ <3<3 (sender tre hjerter til dere)

  3. Mona Follnes Blandkjenn sier:

    Hei jenta mi,er så stolt over deg,over at du skriver de triste,fine og gode tankene dine ned og deler dem med andre-mamma

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s