Vakum

Dagene etter begravelsen er som et vakum. Vi har stått på hele uken for at ferdinand skal få den flotteste avskjeden. Nå har vi ikke mer å henge fingrene i, ingen flere oppgaver. Nå er det tid for å ta fatt på «livet» igjen og begynne sorgprosessen.

Gjennomføre ferieplanene ?

Espen og jeg betsemmer oss kjapt for å gjennomføre sommeren slik vi  hadde planlagt den sammen med Ferdinand. Det innebar  sommerferie på Sørlandet og Flekkefjord. I tillegg bestemte vi oss for å ta en reise til Barcelona en uke etter begravelsen. Mange rundt oss anbefalte oss å dra bort på en liten reise for å få tankene over på litt andre ting. Jeg var veldig skeptisk i begynnelsen og bare tanken på å skulle reise fra graven gjorde meg kvalm.

Men fornuften tok heldigvis over . Espen bestillte flybilletter, hotell og booket restauranter til hver kveld. Venner og familie forsikret meg om at de skulle dra innom graven hver dag for å besøke skatten . Passe på blomster og at det hele tiden var tente lys i lyktene.

Så vi dro av gårde til Barcelona, en by Espen kjenner veldig godt til og hvor det er mye å ta seg til.

Det var faktisk fint å komme seg bort litt, få være kjærester. Gå ut å spise god mat ,drikke litt vin og prate. Vi pratet masse, om hva vi hadde vært gjennom, om Ferdinand og om livet som ventet oss. Hele tiden holdt vi fast ved at vi skulle klare dette sammen. Vi lover Ferdinand igjen og igjen at vi skulle bli lykkelige igjen for han. Han skulle ikke få vår sorg på sine skuldre,det er for mye å bære for et lite englebarn. Så turen var vellykket i den grad at vi fikk om så for et par minutter av gangen, tankene våre over på litt andre ting. Vi brukte dagene på å vandre rundt i gatene i Bracelona, se på nydelig arkitektur og trekke til oss alt det fine rundt oss.

Vel hjemme igjen bar turen til Kristiansand. Det var rart å pakke bilen for sommeren, kjøre nedover med et «tomt» baksete. Vi skulle egentlig ha hatt Ferdinand bak der. Istedenfor bare oss to med et stort åpent sår i hjertet . Alle ting man gjør første gang uten barnet sitt er en påminnelse om det som skulle ha vært. Men man må bare, selv om det gjør så vondt. Man vet at det er det eneste riktige, stå i det, ta det som kommer å jobbe seg gjennom det vonde.

Det var så rart å legge seg på gjesterommet hjemme oss mamma. Sist jeg var hjemme stod allerede sengen klar til Ferdinand i det ene hjørnet. Nå var det tomt der ( jeg hadde bedt mamma ta den bort). Egentlig kunne den bare blitt stående der, jeg visste jo at den allerede hadde vært der. Men smerten blir kanskje bittelitt mindre ved å ikke se den fysisk.

Vi var i Kristiansand og Flekkefjord litt om hverandre , litt alene, men mest sammen med familiene våre. Det var godt å være i trygge omgivelser, fylt med kjærlighet rundt oss. Vi var innom Oslo med gjevne mellomrom for å se til graven og ha oppfølging på sykehuset. Jeg synes det var trygt å være innom sykehuset innimellom. Der hadde vi jo tilbragt nesten 5 uker av vårt liv og jeg følte Ferdinand i veggene der.

Jeg tror det var viktig for vår sorgprosess at vi gjorde de tingene vi hadde bestemt oss for på forhånd. Hadde vi blitt sittende i leiligheten på Røa hele sommeren tror jeg ikke vi hadde vært der vi er i dag. For mange som  ikke har opplevd sorg så nært  tenker  kanskje at det er en selvfølge at man skal ta fatt på normalen igjen etterhvert.

Men som jeg har sagt så mange ganger før ; sorg tar tid !! Det gjelder å gi seg selv den tiden man trenger, men ikke grav deg ned i sorgen. Stå opp til en fast tid hver morgen, kom deg ut å få litt frisk luft enten alene eller sammen med andre. Det hjelper selv om det er det siste man har lyst til.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Sorgarbeidet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s