Blåvingen

Dette diktet fikk jeg av faren til min skjønne venninde Hilde, diktet er helt nydelig. Han har skrevet det selv!!

Du vakre lille blåvingegutt,

en vårdag du kom, men livet tok slutt.

Nå flagrer du rundt på vår Herres hede,

der skaper du liv og der sprer du glede.

Livet det er ikke forutsigbart,

ikke alltid det er som å følge et kart.

Fra glede til sorg, vi må takle det hele, for livet fortsetter, vi må ikke dvele.

Nå flyr du den blomstrende smale vei,

du blåvingegutt, vi glemmer deg ei.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Dikt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s