Begravelsen

Ferdinand skal gravlegges fra voksen kirke onsdag 9 juni kl 12.

Vi har bestemt oss for å hente kisten selv på Ullevål. Vi vil ikke at noen fremmede skal kjøre Ferdinand og alt vi selv har kunnet gjøre i denne perioden har vi gjort. Derfor skal vi gjennomføre dette også sammen, vi tre.

Kisten er satt klar til henting i kappellet og det er en spesiell opplevelse. Vi kjører fra Ullevål til voksen kirke og setter Ferdinands kiste framme ved alteret. Blomstene er kommet og det er et fantastisk syn. Så yndig og vakkert. Espen tester ut sangene på anlegget mens jeg hjelper til litt med blomstene og tenner lys. Tror vi er så opptatt av å gjøre dette perfekt at vi går på autopilot.

Utenfor skinner sola, men mørke skyer truer i det fjerne. Jeg håper inderlig at det fine været holder slik at det er opphold når vi skal følge Ferdinand til graven!

Begravelsen begynner

Klokken begynner å nærme seg 12 og familie og venner begynner å komme. Espen og jeg setter oss på våre plasser for vi klarer ikke ta imot kondolanser, klemmer og gode ord nå. Kirken fylles opp av mennesker vi er så glad i og som er der sammen med oss for å ta del i vår sorg. Og ikke minst følge Ferdinand til sitt siste hvilested. Og det er mange mennesker, faktisk nesten 200. Vi er overveldet over at så mange ville komme.

Sermonien er nydelig. Den blir akkurat som vi hadde sett for oss. Det er ikke et tørt øye i hele kirken for ingen har vært i en barnebegravelse før. Heldigvis!

Tante Kine synger sangen som hun sang til skatten i dåpen hans ; Gje meg handa di ven. http://www.youtube.com/watch?v=ufY6ERofzTE

Det er en nydelig sang som tante synger vakrere enn noen gang.

Vi har lystenning og alle som er tilstede får tenne et lys for Ferdinand. Det tar litt tid, men en fantastisk opplevelse for oss og familiene våre var det uansett. Presten leser fra boken «sommerlandet» av Eivind Skeie. Vi synger salmen; «en fin liten blome.»

Tiden stod stille

Espen og jeg holder hver vår tale til Ferdinand. Det var så viktig for oss å si noen ord til gutten vår og kunne dele våre tanker med dem som var i begravelsen. Husker at tiden stod stille og det var som om det bare var oss tre i kirken. Tror Ferdinand gav oss den styrken vi trengte for å gjennomføre både talene våre og resten av dagen.

Espen og jeg hadde valgt ut sangen: «Jag fikk låna en engel» av Shirley Clamp  http://www.youtube.com/watch?v=OUUx2RPbo2s som ble spilt rett etter minneord fra oss.

Venninden min Kirsi leste dikt.

Etterfulgt av sangen; «Jag vill alltid elska av Carola http://www.youtube.com/watch?v=bl4B169eGnc

Noe utrolig skjedde

Har aldri hatt en så intens smerte i hjertet mitt noensinne. Hele livet mitt var gått i oppløsning. Jeg hadde mistet det jeg hadde lengtet etter så lenge.Har egentlig ikke ord som beskriver tilstanden min der og da. Espen og jeg holdt rundt hverandre som om vi var livredde for å miste hverandre der vi satt. Jeg tviholdt i Espen, sikkert fordi han er min klippe og det tryggeste jeg har. Han var og er halve Ferdinand, og den personen jeg setter høyest, på lik linje med skatten.

Mens vi sitter å hører ferdig den siste sangen før utbæringen av kisten skjer det noe ubeskrivelig. En ensom liten sommerfugl kommer flyvende fra kisten til Ferdinand og rett forbi Espen og meg. Det var som om noen slo pusten ut av meg. Det var et tegn. Som presten sa etterpå, dette er et sikkert tegn på at Ferdinand er der han skal være.

Sommerfulgskatt?

For dere som er innom på bloggen min å leser lurer dere kanskje på hvorfor adressen er sommerfuglskatt. I løpet av tiden sammen med Ferdinand fikk jeg så mange tegn på at han var en liten sommerfugl. Hør bare her:

  • Fra den dagen han ble født gav jeg han sommerfuglkyss på pannen hans. Dvs at man blunker slik at øyevippene streifer lett over huden på pannen akkurat som små sommerfuglvinger.
  • En av sykepleierne mente at Ferdinand pustet som en liten sommerfugl. Lett og nesten uhørlig
  • Pappaen til en av mine beste venninner kom med et bilde til oss av en sommerfugl, En blåvinge, han tenkte på Ferdinand når han så på det bildet
  • Mamma pyntet blomsteroppsatsene til dåpen med sommerfugler
  • Mamma plantet et tre som skulle gi Ferdinand styrke i hagen sin hjemme i Kristiansand: sommerfugltreet.

Alle disse små tegnene kom uavhengig av hverandre og jeg bestemte meg for at symbolet på Ferdinand skulle bli en sommerfugl.

Så da kan dere selv tenke dere hva jeg følte da denne sommerfuglen (Ferdinand) gav oss dette tegnet i kirken.

Minnestund

Etter denne hendelsen var det tid for å bære ut kisten. Espen hadde bestemt seg for å bære kisten selv til graven. Jeg fulgte ved hans side den tunge veien ned til gravplassen. Solen skinte fremdeles da vi kom ut av kirken, det blåste lett og var en vakker sommerdag. Ved graven leste presten et dikt og vi hadde fiolinspill som avslutning. Kisten ble sunket litt ned i jorden og den nærmeste familien la ned hvite roser.

Espen og jeg ble igjen etter at alle hadde kondolert og sagt trøstende ord til oss ved graven. Vi måtte ha en stund før vi skulle møte alle igjen til minnestund. Da tok vi vårt endelige farvel med Ferdinand. På en måte var denne dagen en avslutning på alt det vonde og ubegripelige vi hadde vært igjennom.

Samtidig som det var starten på  en helt annen følelse. Den tunge sorgen over å ha mistet sitt barn, ensomheten og det uendelige savnet. Men vi ses igjen Ferdinand, det er vi sikre på.

Mamma ❤ Pappa ❤ Ferdinand, vår lille familie for alltid!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Begravelsen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s