Liten kriger

Liten kriger

Men det gjør ikke Ferdinand. Han fortsetter å puste på egenhånd uten hjelp fra respiratoren. Den lille krigeren vil ikke gi slipp enda. Timene går og pusten hans blir sterkere og sterkere. Ferdinand bestemmer seg for å bli hos oss litt til og vi får selvfølgelig nytt håp.

Den natten sover lille skatt mellom oss i sengen på stillerommet for første gang. Legene vil ikke gi oss noe håp og om vi sovner kan det godt hende at Ferdinand ikke er hos oss lenger når vi våkner.

Vi er livredde for et par timer tidligere hadde vi forberedt oss på at når respiratoren ble tatt av ville Ferdinand slutte å puste. Nå får vi beskjed om at hvis vi skal være alene med han, og om han slutter å puste, så skal det ikke gis livreddende behandling. Da skal naturen få gå sin gang. Så der ligger vi sammen, vår lille familie, på sprinkelsenger inne på stillerommet. Så sinnsykt slitne. Hver celle i kroppen verker av redsel, av sorg, av sjokk, men samtidig gleder vi oss over at vi  har fått enda litt tid sammen.

Dagene som følger er helt sinnsyke

Vi får beskjed at lille Ferdinand er sterk og at alle hans indre organer er kjempesterke. Hjertet slår, lungene puster, men de epileptiske anfallene er like voldsomme. Han får sterke medikamenter slik at han ikke skal ha vondt. Kroppen og hodet skal få ro.

Denne perioden er for meg den tøffeste.

Legene bestemmer at Ferdinand ikke skal få næring fordi det gjør han sykere og det gir næring til anfallene. I to dager sitter vi inne på den lille hybelen på nyfødt intensiv. Vi bytter på å sitte og holde Ferdinand, passe på han, gi han all vår kjærlighet.

Jeg er i sjokk og morsinstinktet mitt skriker at jeg skal gi han mat, men han vil jo ikke ta bryst. Ikke vil han ta flaske heller fordi han har problemer med å svelge riktig og har kjevesperre.

Hvordan nekte barnet sitt mat?

Legene og etisk komite mener at så lenge et spedbarn ikke kan ta til seg næring  og holde på det er det ikke forsvarlig å gi sonde. Etter et par dager på en av legevisittene gir Ferdinand tegn til sugerefleks. Vi blir kalt inn til ny legesamtale og får beskjed om at det ikke lenger er etisk riktig å ikke gi mat.

Man skjønner jo at dette er mer enn nok til å sende et menneske fram og tilbake til helvete ganger ti. Vi vet ikke lenger hva vi skal tro. Vi har sagt farvel til vår lille skatt så mange ganger og han motbeviser oss gang på gang.

Hva er dette for noe?  Er det noen som er ute etter å ødelegge oss fullstendig? Tar legene feil? Hva er det vi utsetter den lille mannen vår for? Spørsmålene hagler over oss samtidig som vi skal ta inn enda ny informasjon. Nå skal han plutselig ha mat……


Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Liten kriger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s