Første natt uten Ferdinand

Første natt uten Ferdinand

Ferdinand ble lagt inn på intensivavdelingen, og dette skjedde sent på kvelden. Espen ble beordret hjem fordi visitttiden var over. Der lå jeg alene på rommet sammen med en annen nybaktmamma og hennes lille pike, vel vitende om at min dybare lille skatt lå på barneintensiven i nabobygget.
Umulig å sove

Jeg forsøkte å sove men selvfølgelig gikk ikke det, det eneste som stod i hodet på meg var å være nær barnet mitt. Så midt på natten stablet jeg meg avgårde med bittesmå skritt slik at ikke operasjons-såret skulle verke mer enn det allerede gjorde. Jeg fikk komme inn å stryke på den skjønne gutten min og sitte hos han en liten stund, og nyte synet av verdens vakreste skapning. Var ikke så lenge jeg kunne bli fordi såret verket og legevisitt nummer to skulle settes igang. Jeg ble sendt tilbake til barsel med beskjed om å få meg litt søvn. Tror ikke jeg hadde blund på øyet et sekund denne natten. Hele tiden kvernet den samme tanken i hodet mitt: Hva er det som er galt og hvorfor finner de ikke ut av dette?
Tegn til bedring

Morgenen etter bærer det igjen inn på intensiven. Nye prøver og undersøkelser er tatt, og prøvene kommer tilbake helt fine. Det er blitt lørdag, det er helg og ting tar lenger tid enn det vanligvis gjør i ukedagene. Ferdinand viser tegn til litt bedring og responderer positivt på paracet, så vi får ta han med et par timer på permisjon. Vi tar han med på pasienthotellet på Ullevål (jeg skrev meg ut etter to dager på barsel slik at vi fikk vårt eget rom slik at Espen også kunne sove over).
Ferdinand åpner øynene sine for første gang og vi er i ekstase dette må da være et bra tegn?
Vi koser oss for første gang alene, vår lille familie. Espen ❤ Lene ❤ Ferdinand.
En meget stolt pappa

Permisjonen er over og vi må tilbake til avdeligen slik at lille skatt kan få mat i sonden sin (han tar enda ikke pupp). Vi er hos han til vi får beskjed om å få oss litt søvn slik at vi kan ha krefter til dagen etter, da nye prøver skal tas.
EEG-testen

Mandagen kommer og det er ikke mange tester som nå ikke er tatt. Den eneste som gjenstår er EEG-testen. Til nå har bakterieprøver, virusprøver, MR, ultralyder osv kommet tilbake uten å kunne gi oss noen svar. Alt er helt i sin skjønneste orden. Espen drar på skolen og vi har avtalt at jeg skal følge med på testen alene. Men det tar ikke lange tiden før han igjen er tilbake på sykehuset, det er den eneste plassen som nå føles riktig å være. Min pappa har også kommet langveisfra for å være i nærheten av meg når vi får svar på denne prøven. Testen tar en time og vi får beskjed om at den skal analyseres av en som er spesialist på å tyde EEG-resultater.
Igjen er det bare og smøre seg med tålmodighet.
Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Første natt uten Ferdinand. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s