Fødselen

Fødselen og dagene derpå

Espen og jeg har bestemt oss for å dele våre opplevelser rundt Ferdinands bortgang med dere. Dette er en viktig del av vårt sorgarbeid og det er veldig fint for oss å sette ord på våre følelser.

Ferdinand ble født ved planlagt keisersnitt på Ullevål 29. april 2010 kl 08.32.

Han skek høyt da kirurgene hentet ham ut fra magen, og vi var kjempelettet. Etter litt vasking og sjekk kom lillemannen inn sammen med pappaen sin og ble lagt til brystet mitt. Det var verdens deiligst følelse. Kjenne varmen hans, den deilige lukten og ikke minst den silkemyke huden hans.

Lykkerus

Vi var i lykkerus!

Jeg ble trillet opp på overvåkningen for å vente på at narkosen skulle jobbe seg ut av kroppen min. Etter en liten stund kom jordmor og pappa opp sammen med vår lille skatt. Nå var det dags for å prøve og ta pupp. Ferdinand var ikke så intressert i det, han virket utilpasset og stiv i kroppen. Ingen fare mente jordmor og sykepleierne, dette er helt normalt. Så vi senket skuldrene, lettet over at alt var tipp topp og bare nøt at vi var blitt foreldre .

Resten av dagen gikk med til å bli kjent med denne lille krabaten, som helst bare ville sove og være i fred. Noen av tingene er enda litt uklare for meg ettersom jeg fikk sterke smertestillende medisiner etter keisersnittet. Derfor var det Espen som tok stellet, og snakket med leger samt sykepleiere.

Startvansker?

Første natten gikk forsåvidt greit bortsett fra at skatten var endel kvalm, noe barnepleierne sa var helt normalt etter et keisersnitt (barn som blir tatt med keisersnitt får ikke presset ut forstervannet slik barn ved vanlig fødsel gjør når de går gjennom fødselskanalen).

Jeg tilkalte dem et par ganger iløpet av natten for å rådføre meg med dem, men fikk igjen til svar at alt var som det skulle være. Morgenen etter kom den stolte pappaen ned på sykehuset for å spise frokost med oss. Han fikk igjen stelle og skifte bleie, men syntes at skatten var veldig stiv i kroppen sin og virket enda utilfreds. Etter mye om og men hele dagen fikk vi endelig ned en barnelege fra intensivavdelingen til å ta en titt. Det ente med innleggelse med engang. Legen var enig at det var noe som ikke stemte, men kunne ikke si hva. Kanskje det kunne være så enkelt som litt startvansker?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Fødselen og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s