Sorg

Sorg tar tid og den skal få lov til å ta tid. Alle sørger vi forskjellig, noen er åpne og inkluderende , mens andre lukket og ekskluderende og alt er normalt. Det er like normalt å ønske at flest mulig tar del i ens sorg som det er for noen og ikke ønske det i det hele tatt. Espen og jeg har valgt å være veldig åpen om vår sorg, spesiellt i begynnelsen. Vi inviterte venner og familie inn i livet vårt slik at de kunne gråte,le,sørge og se fremover sammen med oss. Vi har opplevd en enorm støtte fra dem som står oss nær og også fra dem som vi gjerne ikke viste vi hadde så nær. Uansett vi har tatt imot med åpne armer. Tilbudene sto i kø foran oss de første månedene, og vi ble med på det som føltes riktig for oss og takket nei til tilbudene vi ikke var helt klare for.

Det beste hjelpen for meg har vært at venner og familie har hatt tid til å lytte til meg. Jeg har fått snakket om Ferdinand gang, på gang, på gang. Jeg har gjentatt meg selv sikkert til det kjedsommelige,men de har vært der mine kjære venner,familie og ikke minst kjæreste. Jeg har fått gråte så mye som jeg bare orket, fått være sint, bitter, fornektet og forbannet det hele. For det er reaksjoner som kommer enten du vil eller ikke. Og man skal få lov til å føle det slik, det er i perioder bare jævlig så det er ingen vits i å prøve for andre og få deg på bedre tanker. Bare la meg få lov til å føle slik, ikke argumenter imot!!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Sorgarbeidet. Bokmerk permalenken.

2 Responses to Sorg

  1. Benedicte Severinsen sier:

    Kjære Ferdinand, Espen & Lene!

    Vanskelig å finne ord til deg, Lene – du skriver så godt, så ærlig og så levende, og jeg (som alle andre) sitter med tårer på kinn og vondt i hjertet når jeg leser om det altfor korte livet til Ferdinand. Er inne på bloggen din og følger med deg i prosessen. Som mamma er det tung lesing. Som lege og medmenneske er det tung og samtidig viktig læring om hvordan en kan møte mammaer i sorg. Jeg syntes det er utrolig godt at du har funnet denne terapimåten og er takknemlig for at du vil dele det med andre.

    Tenker på dere veldig ofte og håper at dere får oppleve glede og håp blandt sorgen i denne første julen. Gratulerer med forlovelsen, det varmet et medfølende hjerte!

    Varm klem fra Kristiansand

  2. Ingelill Lærum Pedersen sier:

    Hei Lene.
    Vil bare si tusen takk…. akkurat i dag trengte jeg denne veiledningen og disse tankene dine. Det at du deler dine erfaringer med verden vil gjøre oss andre til bedre medmennesker.
    Lykke til videre i svangerskapet. Det gleder meg å lese at du tillater deg selv å få kjenne på det som gravide flest går på kjenner på. Glede og forventninger. Jeg heier på dere alle sammen!

    Jeg er stum av beundring og veldig takknemlig.

    Stor klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s