4 mnd

29. August, idag skulle lille skatt vært 4 mnd..Har vært en veldig vond dag,tror ikke det nødvendigvis henger sammen med at det er en spesiell dato i dag, men det forsterker nok den tunge følelsen inni meg. Føler meg så tom og ensom  , du kan tenke deg den værste kjærlighetsorgen du noen gang har hatt og gang den m 100. Det verker så langt inni hjerteroten at jeg har ikke ord.

Merket  det allerede da jeg sto opp i dag, den dystre følelsen. Espen merket det selvfølgelig med engang, han er god på det(sier han leser meg som en åpen bok). Og det er flere som sier det om meg,men jeg klarer bare ikke holde tilbake,det har jeg aldri gjort. I dag måtte jeg bare få ut alt inni meg, og det var mange tårer. Tror ikke jeg har grått på denne måten på lang lang tid, den fæle og (gode) hikstegråten.

Husker presten sa til Espen og meg at det var viktig å bli venn med hikstegråten,den renser på en måte alt kaoset av følelser inni deg. Når hikstegråten kommer er det ikke nødvendig å prøve og stoppe den,den må bare få lov til å ta plass i deg å hjelpe deg til og tømme deg litt. Det føles alltid litt lettere etterpå, verden blir litt bedre, livet er ikke fullt så urettferdig og fremtiden ikke helt svart! Men som jeg sa til Espen tidligere da han ville trøste meg å få meg på andre tanker, i dag er ikke dagen for å skyve ting foran meg,jeg må få det UT!!!

Etter mye grått,etterfulgt av utmattelse og et par timer på sofaen foran skjermen gikk vi på graven. Det var godt å komme opp dit i dag, sammen. Lysene stod fint fra i går så trengte ikke bytte dem ut. Blomstene også,tror Ferdinand passer godt på dem 🙂

Graven tidligere i sommer

Vi fikk pratet litt til han, pratet litt om han og hvordan de siste månende har gått. Plutselig er det blitt høst i luften ,nesten fra en dag til en annen.Kjente den kalde høstluften,bladene som har begynt å skifte farge,og vi innser at vi faktisk har klart å komme oss gjennom sommeren ,noe som virket utenkelig for noen måneder siden.

Det er fint at  tiden  går og verden fortsetter i sitt vanlige tempo,samtidig som jeg skulle ønske at den bare kunne stoppe opp,at alle dere andre kunne stoppe opp sånn som vårt liv har stoppet opp. Det er som om vi er på vent, ingenting er som det skal være,livet er snudd på hodet.

Jeg føler at noen har tatt livet mitt oppi en boks, ristet godt,kastet det opp i luften og er nå i fritt fall…Hvordan kommer det hele til å ende, hva blir utfallet? Noen ganger føler jeg at jeg aldri kommer til å bli ordentlig lykkelig eller at livet aldri vil bli normalt igjen. Men innerst inne vet jeg at det kommer lykkeligere tider og at hverdagen vil falle tilbake til normalen igjen, jeg må bare gi det tid. Jeg vet også at denne tunge dagen vil gå over og at i morgen vil jeg kanskje være mye lettere til sinns og bloggen min vil ha et positivt preg igjen. For det er sånn det er,livet, uforutsigbart,  skjørt, og svingende…

Har tenkt mer og mer på om jeg skal gjøre bloggen min offentlig , men ikke helt sikker på det enda. Må ha litt hjelp for å få den skikkelig opp å gå, er for uerfaren selv enda. Uansett er det en spennende tanke å leke med, kanskje min blogg kan være til hjelp for andre i samme situasjon,vi får se…Nå vil jeg hive meg i seng, det tar på å være tristesen en hel dag!

Natta

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Min blogg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s