Tanker om nytt barn

Phuuu… deilig å sette seg ned etter å ha holdt på siden kl 07.00 i dag. Kjørte Espen til skolen (5 dagen på rad,begynner å bli en racer på bykjøring),etterfulgt av møte på Ullevål med den skjønne Sosionomen der. Leverte fra meg det nyinnkjøpte sengtøyet og barnesettene til nyfødt intensiv. Håper avdelingen synes det er fint m litt oppfriskning av det gamle de hadde. Kjøpte babyblå m hvite stjerner på til guttene og babyrosa med hvite stjerner til jentene. Synes det var søte farger som passer godt til de små bebisene som er innlagt der.

Fikk også tid til å prate litt da  jeg var innom Ann Mari. Vi snakket om fremtiden, sykemelding, når begynne å jobbe igjen, ny graviditet  osv osv. Er jo ingen fasit svar på noenting, det har jeg måtte  innfinne meg med etter alt som har skjedd i livet mitt de siste mnd. Er så usikker på det med jobb,har vært sykemeldt i snart 3 mnd, men føler meg enda ikke klar for å ta fatt på arbeidslivet igjen. Er enda for store svingninger på dagsformen. Som  jeg skrev i går var det en veldig tung dag, men for første gang i denne prossessen sa jeg til meg selv at det var ok. Jeg gav meg selv lov til og ikke gjøre en dritt, det kjentes godt. Tror jeg skal øve meg litt på det, er jo viktig iom at vi tenker på å prøve og få barn igjen….:)

Apropro det må å få barn igjen; det er en skremmende tanke men samtidig godt også. Tenker at det betyr at vi er klar til å ta neste skritt videre i denne prosessen. Noen fagpersoner anbefaler en å vente oppmot et år fordi det sies at man skal bruke det første året til å sørge over sitt tapte barn. Men jeg tenker som med alt annet at det er så individuelt, det viktigste når man bestemmer seg for å få et nytt barn er at man vet med seg selv hundre prosent at dette nye barnet ikke kan  erstatt det du har mistet.. ( never another you ) Det kan selvfølgelig flytte fokuset, men hva gjør vel det om man flytter fokuset litt vekk fra sorgen og samtidig har noe å se fram til?

Jeg tenker som så;Jeg har mistet det kjæreste jeg har,i begynnelsen tenkte jeg at jeg aldri kunne få et nytt barn fordi det ville bli feil overfor Ferdinand. Men planen vår har jo alltid vært at vi skulle ha flere barn og Ferdinand skulle bli storebror. Bare nå blir han kanskje storebror litt før planen!?! Som mamma så fint sa til meg, men Lene ; Det er nå sånn at selv om du føler at du må gi all din kjærlighet til Ferdinand nå vil det endre seg når du får barn igjen. Du har like mye kjærlighet å gi til alle barna du får, de trenger ikke måtte sloss for den du har nok til hver og en av dem.

Men det viktigste av alt er at jeg vet at min lille skatt oppi himmelen mer enn gjerne vil ha noen småsøsken som han kan våke over, som kan arve klærne hans,vognen,sengen og alle kosedyrene. Han kommer til å bli verdens beste storebror når den tid kommer.Det gjelder bare ikke stresse med å bli gravid. Alle sier det skjer når det skjer, men akkurat nå er ikke det nok for meg. Håper at det ikke tar for lang tid,vi var så klar for å være famile nå,være mamma og pappa (vi er jo i aller høyeste grad det nå også)Ferdinand gjorde oss jo til verdens lykkeligste og stolte foreldre. Men forskjellen er at vi ikke har han hos oss lengre.

Jeg savner deg Ferdinand. Kyss fra Mamma

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Min blogg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s