Brevet fra himmelen

Legger ut dette diktet som bare er så fantastisk nydelig. Jeg har hentet det fra en annen mamma som har mistet sin kjæreste skatt og hun har  funnet så mye trøst i det. Kanskje det kan hjelper flere ?

Etter at Ferdinand døde og enda, bruker jeg tid på å fundere over hvordan det er der Ferdinand er nå. Før Ferdinand døde hadde jeg aldri tatt stilling til hvordan livet etter døden var og om det var noe liv i det hele tatt.. Nå har jeg det og jeg velger å tro at det er som i dette diktet:

 

BREVET FRA HIMMELEN
Til min kjære mamma,
det er noe jeg vil si.
Men først la deg få vite
at nå føler jeg meg fri.

Jeg skriver nå fra himlen,
her jeg hviler hos min Gud -
han som bare elsker,
så jeg dro da jeg fikk bud.

Ikke vær så lei deg
fordi jeg er borte nå.
Jeg er jo der hos mamma´n min
og vil sammen med deg gå.

Den dagen jeg dro fra deg,
da mitt liv var over der,
tok Gud meg mildt i armene,
og jeg fikk starte livet her.

Han så på meg og hvisket:
“Velkommen, lille venn,
jeg har savnet deg så mye,
det er godt å ha deg her igjen!

Og mamma’n din, min lille,
hun får komme hit en gang.
Hun får holde barnet sitt,
og høre englers sang.”

Så gav han meg en liste
over ting han vil ha gjort,
og først på denne listen
der står det ganske kort:

“Pass på små og store
i bygda der din mamma bor.
Og gi all kjærlighet til henne
som du elsker mest på jord.”

Så hør da mamma, kjære,
når det blir natt og kveld,
så er jo Gud og jeg der,
for vi passer på deg selv.

Og når du tenker på meg
og alt det som har skjedd,
så vet jeg du vil gråte,
men ikke vær så redd.

For tårer, mamma kjære,
gjør smerten mindre hard.
Og husk at blomstene vil vokse best
først når det regnet har.

Skulle ønske at jeg kunne
fortelle veiene som du skal gå,
men det kan jeg ikke, mamma -
for du kan ikke forstå.

Men én ting vil jeg si deg,
selv om det er vanskelig å tro:
Jeg er nærmere deg, mamma -
nå, enn før jeg dro.

Og det er bratte veier
og fjell du må gå opp,
men sammen skal vi klare det,
vi skal vinne hver en topp.

Jeg har så mange tanker
som jeg nå vil gi fra meg:
Alt det som du lar jorden få,
vil jorden gi til deg.

Hvis du kan hjelpe noen,
så gi dem smil og klem.
Og be til Gud og Jesus:
“Nå må dere hjelpe dem!”

Og mamma, hvis du møter noen
som er trist og som er lei,
så gi dem av din godhet
og hjelp dem så på vei.

Nå som jeg er borte,
og vant en herlig hvile,
er jeg glad jeg rakk å gi deg alt -
rakk å få deg til å smile.

Og husk at når du vandrer
gjennom livets dag og år,
så følger jeg ditt fotspor,
jeg sammen med deg går.

Mamma, kjære mamma,
når tiden er for deg,
så er du ikke på tur bort -
du får komme hit til meg.

Et barn for lite

Det er meg, hun med et barn for lite. Hvordan ble det slik ?

Det er ingen svar til det spørsmålet, det finnes ikke og derfor er spørsmålet meningsløst, men innimellom dukker det meningsløse opp.

Innimellom kommer sinne, frustrasjonen og tomheten til overflaten. Det kan ligge å ulme i dager og uker før jeg egentlig skjønner hva det er som plager meg. Det er som en økende rastløshet, den tar mer og mer plass i meg og til slutt må det bare ut. Enten i form av tårer,sinne eller skriving !

Nå er det ikke slik at jeg akkurat har hatt en slik utblåsning nå, men jeg tror den er på vei. Jeg forsøker å få utløp for den men det er akkurat som om den lar vente på seg, den venter til den er helt klar… Derfor har jeg bestemt meg for å komme den i forkjøpet med en  skikkelig treningsøkt i morgen og det, det er leeeeenge siden! Jeg vet det gjør godt for kropp og sinn, men unnskyldningene står i kø for å ikke ta turen,men nå er det slutt!

Jeg har bestemt meg for å ta en time med en treningsveileder for å lage meg et nytt styrketreningsprogram. Jeg gruer meg litt, og det er ikke pga treningen, men å møte et nytt menneske. En ny person som ikke kjenner historien min. En ukjent som tilslutt spør om jeg har barn, gutt/ jente og evt hvor mange.

Jeg kommer til å  svare ja, jeg har barn. Jeg har to gutter, men den ene er død. Han mistet jeg for halvannet år siden.

Jeg har jo to barn, to gutter og det vil jeg alltid ha. I møte med nye mennesker prøver jeg først å avslutte med spørsmålet om jeg har barn ved å si at ja det har jeg. Men deretter kommer alltid oppfølgingsspørsmålene som nevnt ovenfor, om alder, kjønn og hvor gamle de er. Situasjoner som dette vil alltid følge meg enten det er ny treningsveileder, ny frisør, en tillfeldig som snakker med meg på trikken, evt neste gang jeg går gravid igjen eller i sosiale settinger . Jeg ender ofte opp som henne med et barn for lite…

De fleste blir triste i blikket, vet ikke helt hvordan de skal ta imot det ærlige svaret mitt og ofte ender jeg opp med å trøste dem. Jeg bruker å si at det går greit og at jeg er vant til situasjoner som dette. Sannheten er jeg er vant til det, men det er slitsomt. Av og til hadde det vært så fint og ikke bli sittende å prate om sorgen. Jeg vet jeg kunne ha styrt unna det hele med å si at Sebastian er mitt eneste barn, men bare tanken på det får hele hjerte mitt til å vrenge seg.

Jeg fikk tips av en klok venninne her om dagen om at neste gang du er ute og noen spør deg om du har barn svarer du:

Ja, det har jeg, verdens skjønneste skatter, men nå er jeg ute og koser meg så dem vil jeg ikke prate om i kveld!!

Kanskje jeg får brukt for den setningen når jeg skal ut neste lørdag? Jeg skal nemlig på Hanami Tjuvholmen sammen med verdens skjønneste jenter, jeg GLEDER meg!

Godt nyttår

Godt nyttår til dere som leser bloggen!

Takk for fine kommentarer på innlegget mitt ; Ro. Det varmer og det er så fint å lese at dere finner håp i det jeg skriver. Det er hele meningen med bloggen

Jeg tok meg en litt lengre juleferie enn planlagt, men det har vært så godt. Et lite avbrekk fra bloggen må til innimellom. Det er ikke fordi jeg ikke vil skrive men noen ganger får jeg det bare ikke ned på maskinen.

Jeg går ofte å grubler på innlegg, går igjennom dem i hode mitt flere ganger før de når ut til dere. I det siste har jeg hatt flere ting jeg ønsker å skrive men jeg har ikke fått sorteret tankene slik at de har blitt til et blogginnlegg.

Jul og nyttår har vært fint for vår lille familie. Julen ble jo feiret i Kristiansand og nyttår på fjellet. Selv om livet følels bedre og bedre for hver dag så er det noe spesiellt med høytider, man savner mer og smerten etter de som ikke er her lenger øker i styrke. Det er mer vemodig og man er mer tankefull. Det er vondt men samtidig fint, man snakker gjerne mer om dem man savner og minnes dem på en fin måte.

Vi fikk jo ikke vært på graven hverken julaften eller nyttårsaften men vi gjorde stas på Ferdinand skatten på andre måter.

Julaften var vi og tente lys der hvor vi fant gravsteinen til Ferdinand, stedet hvor vi fant den har morfaren min døpt til Ferdinandsvingen. Stedet ligger langs en turløype hvor både mine besteforeldre og mamma går/ løper forbi nesten daglig. Rett etter denne svingen er  det en grusom oppoverbakke som er ganske tøff å komme opp etter noen runder i denne løypa….Mamma sier alltid at hver gang hun når denne bakken tenker hun at hun skal kjempe seg opp slik som Ferdinand kjempet for sitt liv den tiden han var hos oss, en fin tanke synes jeg!

 

This slideshow requires JavaScript.

Nyttårsaften sendt vi opp himmellykt til Ferdinand, samme type som vi hadde på 1 års markeringen hans.Espen og jeg ønsket han godt nyttår og fortalte han hvor mye vi savner han, og om hvor høyt han er elsket..

Himmellykter må være noe av det fineste jeg vet om, de lyser opp så utrolig fint og de stiger høyt, høyt til værs, helt til himmelen! Det er ikke så mange steder jeg har funnet dem men jeg har bestillt gjennom en dansk nettside som har flere forskjellige typer.Jeg skal se om jeg kan finne fram nettsiden så kan jeg legge den ut til dere om det er noen som ønsker å bestille.

2012 har til nå vært et fint år men noen dager har vært grå, selvfølgelig. Et par dager var det veldig grått fordi sorgen etter Ferdinand vippet meg litt av pinnen. Den kom tilbake med full styrke, helt uanmeldt og litt utav det blå. Hikstegråten var tilbake og den lammende følelsen av savn tok over hele meg. Jeg følte meg satt tilbake til mai 2010, helt forferdelig, men det gikk over og nå er jeg tilbake til normalen igjen. Det er sånn sorgen er , lunefull og den kommer i bølger….

Ro

Et nytt år er like rundt hjørnet og jeg kjenner ro. Jeg har en ro i hjertet og ro i sinnet. Jeg er lykkelig.

Jeg kjenner at det skal bli fint å gå inn i det nye året med slike følelser i kroppen.

Dette året startet tungt med sorgen godt plantet i kroppen etter tapet av Ferdinand, men gleden har tatt mer og mer over for sorgen. Gleden over livet, Espen, Sebastian, familien og deilige venner.

I fjor gruet jeg meg til at vi skulle gå fra 2010 til 2011, jeg følte at jeg forlot Ferdinand sitt år, 2010. Jeg laget meg en rar illusjon om at det nye året ville glemme han litt,selvfølgelig ble det ikke slik. Ferdinand har vært så tilstede i 2011 og vil være så inderlig tilstede i 2012,i hjerte mitt.. Han er rundt meg hele tiden, i meg og ved min side. Jeg vet at han passer på.

Ferdinand har fått konkurranse av lillebror, han tar masse plass og det skal han. Han skal få ta all den plassen han vil ha,med rette. Sebastian er den største grunnen til at jeg nå kjenner på denne roen og lykken, han er min hjertevarmer. Han gir så mye kjærlighet og jeg er så heldig å få overøse han med all min kjærlighet tilbake.

Jeg kjenner stikk av dårlig samvittighet når jeg skriver om hvor fint det er etter at Sebastian kom. Grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg vet at flere av dere som følger bloggen  har mistet deres små skatter iløpet av 2011 og har kanskje ikke kommet dit hen at dere har en ny liten skatt i magen eller i armene deres. Jeg skriver allikevel fordi jeg tror og håper at med tiden vil dere kjenne på den samme lykkefølelsen, lykken av et nytt lite barn.

På slutten av året i fjor skrev jeg at 2011 skulle bli vårt år. I år skriver jeg at det skal 2012 også bli!!!!

 

Godt nyttår til alle dere fra meg!

This slideshow requires JavaScript.

 

 

God jul

Snart senker julefreden seg og jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

Vi er på Sørlandet i år og for derfor ikke vært på graven til Ferdinand. Men vi har hjertevarme mennesker i våre liv så lille skatt har hatt besøk i dag❤.

Gravsteinen til Ferdinand er fra Kristiansand , Espen , Sebastian og jeg har vært på stedet hvor vi fant den og tent lys nå i dag.

Snart er det storinnrykk av søsken, svogere og tantebarn, vi gleder oss.

Mange varme tanker til alle der ute som lengter i dag…..

Julestemning

Endelig begynner julestemningen å snike seg inn her i huset. I dag er det julemusikk og levende lys som lyser opp i mørke.

Jeg blir så tankefull når jeg hører på julemusikk, om man virkelig hører etter på tekstene så har mange av sangene så viktige budskap. Altfor ofte glemmer vi budskapet med julen, det er en så fin tid, en tid til ettertanke og takknemlighet. Det er tid for å ta ekstra vare på de rundt oss og vise dem hvor mye de betyr for oss. Ikke bare i form av fine gaver, men i form av ord og handlinger…

 

Jeg tenker også selvfølgelig ekstra mye på Ferdinand i denne adventstiden, jeg kjenner at han er ekstra nær og at jeg lengter veldig etter han. Julen er barna sin tid, de har fulle av forventninger og spenning. Vi er mange som har mistet barna våre og denne tiden er ekstra tung, for mange av dere er det første jul uten  den dere har mistet. Det er så trist og så vondt, men det vil bli bedre, litt etter litt… For meg hjelper det å tenke på at jeg ikke er alene, jeg tenner lys for Ferdinand hver dag her hjemme, men ikke bare for han også for alle de andre små himmelskattene som passer på hverandre.

I år er det vår andre jul uten Ferdinand og selvfølgelig er det veldig sårt i år også. Såret i hjertet som har grodd så fint, åpner seg og sprekker opp. Det blir mer savn og tårer, men samtidig som det er vondt følels det også godt. Godt å få ut litt sorg og savn, det hjelper etterpå.

Men, i år er det Sebastian sin første jul og som jeg gleder meg til det !! Selv om han ikke skjønner det grann av julemusikk, adventstid og julegaver så kommer det til å bli fantastisk. Han er jo den største gaven av dem alle, den deilige lille / store skatten vår. Vi skal gi han den fineste julefeiring fyllt av kjærlighet og glede <3

 

Ferdinands minneturnering på Lørdag!

Lørdag 17 Desember går minneturneringen av stabelen for andre gang. Også i år har vi fått leie Myrens sportssenter gratis slik at alle deltakere kan sette inn penger på minnefondet til Ferdinand. I fjor ble det samlet inn godt over 30000,-!! Vi kommer nok ikke dit i år, men jeg både tror og håper vi klarer å samle inn nok til at vi kan sende noen av spesialistsykepleierne på intensivavdelingen på nye kurs om epilepsi og behandling av sykdommen. Flere sponser årets turnering i tillegg til Myrens og dette er Baker Hansen, Oral B, Colgate etc.. Så noen fine premier til turneringens deltakere blir det helt sikkert. Fyldig referat fra turneringen med litt bilder kommer etter turneringen.

Til neste år skal jeg i tillegg forsøke å få butikkjeder som Babyhuset, Babyshop etc til å sponse arrangementet med gaver som kan gis direkte til avdelingen på Ullevål. Har fått erfare at det er lettere for firmaer å gi ting enn rene pengegaver.  Derfor satser vi på at vi kan nå ut til enda flere firmaer til neste år som har lyst til å gi noen gaver.

Er det andre som stod Ferdinand nær eller noen som rett og slett har lyst til å støtte de syke barna på Ullevål er dere hjertelig velkommen til å gjøre dette! Engasjementet vårt er foreløpig fortsatt et privat initiativ og derfor har vi full kontroll på nøyaktig hva vi vil at alle pengene skal gå til.

Ferdinands minnekonto har kontonummer: 8101 26 35 699 Kontaktperson ved Ullevål sykehus er Ann-Mari Haug ( Ann-Mari.Haug@oslo-universitetssykehus.no) dersom noen skulle ha noen spørsmål rundt våre engasjement ovenfor sykehuset. . Merk evt bidrag med navn og adresse på giver/giverinstitusjon

Jeg gleder meg veldig til Lørdag, og jeg kjenner at jeg blir glad inni meg av å gjøre litt andre “Ferdinand ting” enn bare å besøke graven hans.  Jeg vet han blir glad der oppe når han ser at det er så mange som engasjerer seg for de syke barna og at vi i tillegg kan ha et arrangement som inneholder masse fart, spenning og glede til minne om han!!

Hilsen Pappaen til Ferdinand og Sebastian.

Vinter og himmeldiamanter

I natt kom den første snøen her i Oslo. Vi våknet opp til skikkelig deilig vintervær. Et par minus og sol fra en nesten skyfri himmel.

Dagen startet tidlig og først på agendaen vår var å besøke Ferdinand på graven.

Det er rart med det første snøfallet, jeg kjennner at jeg har behov for få bort snøen fra graven slik at den ikke snør igjen… Så Sebastian og jeg trillet bort, fikk skuffet litt og tent nye lys.

Kontrastene fra Sebastian i den store gode ullposen sin og den kalde graven til Ferdinand er så stor. Som jeg skulle ønske at jeg kunne hatt begge guttene mine nedi den deilige varme skinnposen…

Men jeg finner trøst i at Ferdinand ikke er i graven, men han er i Sommerland. Der er det deilig og varmt, glede og fritt for sorg. Han er der sammen med andre små skatter, de smiler og leker .
Nå på denne årstiden viser disse små skattene seg som himmeldiamanter.

De lyser opp den mørke nattehimmelen og gir trøst til oss her nede på jorden. Himmeldiamantene, er ikke det vakkert?

En grønn start på dagen

1 grønt eple
1 stilk stangselleri
1/2 agurk
2-3 cm fersk ingefær
Litt sitron
Isbiter

Kjør alt i en juicepresse og ta isbiter i glasset tilslutt! Kjempe godt

Denne grønne saken har jeg startet de siste dagene med. Etter alt kroppen har vært igjennom det siste halvannet året kjenner jeg at den trenger påfyll!

2 Graviditeter, sorg og amming er jo alle elementer som tapper kroppen for energi. Så nå er det dags for påfyll av vitaminer, god mat og ikke minst masse glede.

I helgen er det fullt program med vennemiddag i kveld og jentefest i morgen. Det blir god mat og vinos begge dager så desto viktigere med litt grønt i kroppen !

Ha en deilig helg alle sammen!

” Du sku ha vært her “

Les kronikken “Du sku ha vært her” som er skrevet av prest, forfatter og etterlatt far Odd J. Eidner. Her påpeker han bl.a. hvor viktig det er å treffe andre som har opplevd det samme når man har mistet et barn.